Refinansiering – slik fungerer det

Refinansiering er enkelt forklart en metode som brukes for å betale ned lån. Du søker om et nytt lån for å betale ut det gamle og på den måten kan du få bedre vilkår og samlet flere låneutgifter i ett. Du kan refinansiere alle typer lån og kreditt, til og med inkassokrav. Hva slags lån du skal refinansiere påvirker hvilken refinansiering du kan søker om. Du kan søke om lån uten sikkerhet eller et lån med sikkerhet hvor långiver tar pant i eksempelvis bolig eller bil.

Retningslinjer for refinansiering

Reglene rundt refinansiering har blitt strammet inn slik at du skal unngå å ende opp med mer gjeld enn det du hadde i utgangspunktet. Bankene kan altså ikke tilby dårligere vilkår enn hva du allerede har. Skal du refinansiere flere lån og kreditter blir det tatt utgangspunkt i gjennomsnittlige betingelser. Dette betyr at renten ikke vil bli høyere og du skal ikke betale mindre i avdrag hver måned enn hva du gjør i dag. Samler du flere lån og kreditter vil du mest sannsynlig redusere kostnadene.

Praksisen rundt utbetaling av lån til refinansiering har også blitt endret i senere tid. Som et ledd i innstrammingen av reglene, må du nå oppgi hvilke lån og kreditter du ønsker å innfri når du søker om å få det nye lånet. Tilbyder vil deretter betale ut kravene direkte slik at det nye lånet går uavkortet til å innfri krav. Har du fått innvilget mer lån enn det du hadde i krav, vil resterende beløp bli utbetalt til konto. Disse pengene disponerer du slik du selv ønsker.

  • Innstramming av regler til lån
  • Utbetaling av krav gjøres først

Refinansiering med sikkerhet

Du kan søke om både lån med og uten sikkerhet for å refinansiere. Lån med sikkerhet er lån hvor tilbyder tar pant i bolig eller annen eiendel, typisk for bil- og boliglån. Sitter du med lån på boligen kan du søke om og øke lånet inntil 85 % av boligens verdi. Bankene kan bruke skjønn og innvilge høyere belåning i spesielle tilfeller. Eier du bolig eller hytte uten lån kan du ta opp et lån med sikkerhet hvor bankene kan ta pant i en av boligene.

Når du stiller med sikkerhet tar tilbyder altså pant i bolig, hytte eller for eksempel bil tilsvarende lånesummen. Du kan da oppnå en lavere rente i og med at bankene tar en lavere risiko. Et refinansiert lån har som regel en kortere nedbetalingstid. Før du refinansierer boliglånet burde du sammenligne de totale kostnadene og gjøre en analyse over de ulike alternativene du står overfor. Merk også at banken ikke kan låne ut mer penger på boligen enn det som tilsvarer 85% av boligens markedsverdi. Dette er i henhold til Statens retningslinjer.

Refinansiering uten sikkerhet

Skal du refinansiere usikret gjeld kan du søke om lån uten sikkerhet til dette formålet. Du søker da om refinansiering eller forbrukslån. Med et slikt lån trenger du ikke stille med sikkerhet i bolig eller ha egenkapital for å få innvilget lånet. For å kunne få innvilget denne type lån må du ha fast inntekt og du må kunne betjene lånet over tid. Det er også et krav om at du ikke har noen betalingsanmerkninger. Ved behov, kan du søke om mer enn det du faktisk behøver til gammel gjeld.

Med lån uten sikkerhet får du en fleksibel nedbetaling. Det betyr at du selv bestemmer hvor lang nedbetalingstiden skal være. Maksimal nedbetalingstid på lån til refinansiering er 15 år, men det er anbefalt at man betaler ned så raskt man kan, enten ved å øke månedlige innbetalinger, betale inn ekstra dersom du får igjen på skatten eller for eksempel når man får feriepenger. Alt du betaler ekstra går uavkortet til nedbetaling av gjelden og påvirker ikke beløpet du betaler hver måned, men vil redusere nedbetalingstiden og de totale lånekostnadene.

  • Høyere rente enn lån med sikkerhet
  • Nedbetalingstid er maksimalt 15 år
  • Betal ned så raskt du kan

Lånevilkår ved refinansiering

Hvilke betingelser du har på eksisterende lån som du skal refinansiere avgjør hvilke vilkår du får på det nye lånet. Lån med og uten sikkerhet har forskjellig rentenivå som gjenspeiles av risikoen banken tar ved å låne deg penger. Når du stiller med sikkerhet i eiendom eller i bil, utgjør du en lavere risiko for långiver enn når de ikke har noe å ta pant i. Refinansierer du boliglånet kan du få inntil 30 års nedbetaling i motsetning til lån uten sikkerhet. Det er derimot anbefalt med den korteste nedbetalingstiden du kan håndtere.

Det nye lånet skal i all hovedsak ikke overstige kravene som skal innfris. Du kan derimot søke om mer og få lånet innvilget hvis det ikke overstiger fem ganger din årsinntekt. Renten skal heller ikke være høyere enn hva du har i dag. Renten på boliglån er på sitt laveste på flere år, under 1,5 % hos flere banker. Gjennomsnittsrenten på lån uten sikkerhet ligger på 14 %, men du kan få alt fra 6 % til over 30 % i effektiv rente. Du kan søke om lengre nedbetalingstid, men du skal ikke betale mindre avdrag.

  • Samme eller lavere rente enn du har i dag
  • Strenge krav til månedlige avdrag
  • Den effektive renten varierer

Reduserte lånekostnader

Målet med refinansiering er å forbedre vilkårene og kutte kostnadene knyttet til lånet. Dette kan være de totale lånekostnadene eller det månedlige beløpet. Har du flere lån og kreditter som du samler i et større lån er sannsynligheten stor å få redusert kostnadene stor. Har du flere forskjellige lån og kreditter betaler du gjerne fra 15 % og oppover i effektiv rente til hver enkelt tilbyder. Dette utgjør fort flere tusen kroner i året. Du sparer også med å korte nedbetalingstiden siden du betaler renter i en kortere periode.

Hvor mye du sparer på refinansiering avgjøres av hvor mange lån du refinansierer og hvordan de nye vilkårene er. Hvis du forlenger nedbetalingstiden kan du risikere å ikke spare noe. Det er den reduserte nedbetalingstiden kombinert med lavere renter og gebyrer som fører til besparelse. Så før du bestemmer deg for refinansiering med eller uten sikkerhet kan du med fordel sammenligne de totale kostnadene. Fordi du nedbetaler på et boliglån kanskje dobbelt så lenge eller mer, som lån uten sikkerhet, kan du ende opp med høyere lånekostnader selv med en lavere rente.

Refinansiering – slik får du refinansieringslån

I grove trekk, så kan de fleste som har gjeld og som er over 18 år, søke om å få refinansiert gjelden sin. Det finnes en del krav som må oppfylles av søkeren. Disse kravene vil gjerne variere fra bank til bank. Som regel omhandler kravene alder, hvor du bor, og statsborgerskap. I tillegg blir betalingsanmerkninger vurdert. I punktene nedenfor ser vi situasjoner, hvor det kan lønne seg å vurdere å refinansiere.

  • Du har flere dyrere smålån
  • Du ønsker bedre oversikt
  • Du har mange kostnader knyttet til kredittkortgjeld
  • Du trenger et større lån

Hvordan går jeg frem?

Det finnes flere sider på internett, hvor du kan sende søknad om å få refinansiering. Mange sider har samlet linker til ulike banker. Du klikker bare på linken til den banken du ønsker, for å komme rett til søknadsskjema. Om du søker til flere tilbydere, kan du vurdere de opp mot hverandre, for å se hvilket tilbud som passer best for deg. Alternativt kan du kontakte en bank du ønsker å få tilbud av.

Det finnes mange ulike sider, som kan være et nyttige hjelpemiddel for å sammenligne lån. Alt du trenger å gjøre, er å legge inn det beløpet du ønsker å refinansiere, samt antall år du vil bruke på tilbakebetaling. Deretter vil du få opp flere ulike bankers effektive rente, gebyr og månedsbeløp de har på et lånet. Det er flere grunner til hvorfor en låntaker bør undersøke flere tilbydere, og de grunnene ser vi på i listen under:

  • Bankene konkurrerer om kundene, så tilbudene kan være veldig ulike
  • Det koster ingenting å søke
  • Du forplikter deg ikke til noe ved å sende en søknad

Lånehjelp

Du kan starte flere steder for å komme inn i prosessen med å samle smålånene, eller få bedre lånebetingelser gjennom refinansiering. På nettavisen.no har de satset på Lånehjelpen, som gir deg en en oversikt hvor de har sammenlignet flere banker og lånetilbydere. Sammenligningen viser både bankens vilkår, effektiv rente, maksimum lånebeløp, løpetid, totalkostnad og hvert låns fordeler. Starter du her, er veien kort til å sende inn en søknad eller flere.

Har du boliglån, kan det også lønne seg sammenligne vilkårene. Boligmarkedet endrer seg stadig, og noen år kan det endre seg betraktelig. Verdien på en bolig som ble kjøpt for 5 år siden, kan dermed ha en mye høyere verdi i dag, enn verdien som ble satt da lånet ble inngått. Å refinansiere boliglånet, kan dermed føre til at du får en mye bedre rente enn du har på ditt eksisterende lån.

Refinansiering lønner seg

Finansinstitusjonene er lovpålagt å ikke tilby et dårligere eller dyrere lån til låntakeren, enn hva det opprinnelige lånet har ved søketidspunktet. Det vil dermed si at du ikke kan tape på å refinansiere. Du kan i verste fall få et avslag på søknaden din. I tillegg må du huske på at det følger med gebyrer for å bytte bank. Totalt sett bør dermed ikke gebyrene overstige det du vil spare på selve refinansieringen.

  • Det er mange fordeler med å søke om refinansiering
  • Det er enkelt å søke, og det verste som kan skje er at man får avslag på søknaden
  • Man får bedre oversikt over økonomien sin
  • Man kan få bedre renter
  • Man får færre gebyrer ved å samle lånene
  • Søknaden er uforpliktende

Mange ser bort fra muligheten til å refinansiere, fordi de har en eller flere betalingsanmerkninger. Det er lett å tenke at betalingsanmerkninger setter en stopper for alle muligheter til lån. Enkelte banker vil likevel tilby refinansiering. Så ikke la dette stoppe deg fra å søke. Disse bankene krever gjerne at du kan stille bolig eller fritidseiendom som sikkerhet for refinansieringen. Da stilles det som krav at du kan stille minst 15 % egenkapital.

Forbrukslån og kredittkort

Når man refinansierer forbrukslån eller kredittkortgjeld, får man muligheten til å samle flere lån til ett. Det er ofte dyrt å ha mange små lån. I tillegg har gjerne hvert lån månedlige gebyrer. Ved å samle lånene til ett større lån, kutter man gebyrer og får gjerne også bedre rente. En annen fordel er at det blir mye lettere å ha oversikt over økonomien, og ikke minst få kontroll. Refinansiering benyttes også for å få bedre vilkår på eksisterende lån.

Kredittkort kan virke forlokkende, og ved første øyekast ganske ufarlig. Kunden får ofte den første perioden rente- og avdragsfritt. Men når rentene begynner å løpe etter hvert, så er den om regel svært høy. Det blir svært dyrt til slutt. Ønsker du å fjerne kredittkortgjeld, uten å ha muligheten til å tilbakebetale alt på en gang? Da kan refinansiering med et forbrukslån være en god løsning. Forbrukslån har ofte lavere rente, enn kredittkort.

Hvordan komme i gang?

For å komme i gang med en søknad om å få refinansiering, er første bud å sette seg ned og skaffe en oversikt over egen økonomi. Få oversikt over lånene dine; både bolig, bil, kredittkortgjeld, forbrukslån, og om du eventuelt har inkassosaker eller betalingsanmerkninger. Med din nye oversikt, er det bare å starte søket etter det beste tilbudet på refinansiering. Benytt deg av lånekalkulatorer, eller kontakt lånetilbydere du er interessert i tilbud fra, så er du i gang.

Kilde: https://bank.obos.no/privat/laan/refinansiering/

Dette sparer du på refinansiering av kredittkort

Det er mange i Norge som betaler unødvendig mye for gjeld de har fra kredittkort. Ved å refinansiere med et usikret lån kan rentekostnadene reduseres betraktelig. Her får du forklaringen på hvorfor du bør vurdere å flytte kredittkortgjelden til en bank.

Lånet du skal refinansiere med

De fleste har som mål å redusere gjeldskostnadene når de refinansierer. Du vil spare mest dersom du baker kredittkortgjelden inn i et boliglån. Boliglånene er sikret med pant, og har derfor blant de laveste rentene.

Hvis du ikke eier din egen bolig, eller boligen har høy belåningsgrad, vil et lån uten sikkerhet være det beste alternativet.

Våre eksempler fokuserer på kostnadsforskjellene mellom et usikret lån og kredittkortene.

Ulik nedbetaling på lån og kredittkort

I avsnittene nedenfor skal vi se på noen typiske situasjoner når gjelden stammer fra kredittkort med ulike renter. For å kunne foreta en reell sammenligning med et lån må vi legge de samme premissene til grunn når det kommer til nedbetalingen av gjelden.

Nedbetalingen av et lån er enkel og grei. Du betaler et fast terminbeløp i hele låneperioden. Nedbetalingen på et kredittkort er mer komplisert.

  • Kredittkortselskapet krever at du betaler et minimumsavdrag, ofte 3,5% av utestående saldo.
  • Derfor vil en gjeld på for eksempel 100 000 kroner ha et høyt avdrag de første månedene så lenge korteieren betaler minimumsavdraget på 3,5%.

For å kunne sammenligne noenlunde like forhold antar vi at korteieren bruker like lang tid på nedbetalingen som om gjelden var fra et lån.

Refinansiering med lang nedbetalingstid

I dette eksempelet skal vi se på hva kostnadene blir på et lån sammenlignet med kredittkort når nedbetalingstiden er relativt lang. Senere skal vi se på effekten av en kortere nedbetalingstid.

  • Gjelden er på 100 000 kroner.
  • Du bruker 5 år på nedbetalingen.

Har du et kredittkort med middels til høye rentebetingelser vil kostnadsbildet kunne bli omtrent slik:

Dyrt kredittkort:

  • Effektiv rente 30% – Totalkostnad 82 000 kroner.
  • Månedlig terminbeløp er cirka 3 000 kroner.

Med et relativt rimelig kredittkort vil terminbeløpet og totalkostnadene etter 5 år bli omtrent dette:

Rimelig kredittkort:

  • Effektiv rente 23% – Totalkostnad 62 000 kroner.
  • Månedlig terminbeløp er cirka 2 700 kroner.

Dette kan vi sammenligne med lave, middels og høye renter på et lån uten sikkerhet som brukes til refinansiering. Les lenger ned i artikkelen om hvordan rentene fastsettes på disse lånene. Kunnskap om dette kan hjelpe deg til å redusere gjeldskostnadene enda mer.

Dyrt lån uten sikkerhet:

  • Effektiv rente 18% – Totalkostnad 48 000 kroner.
  • Månedlig terminbeløp er cirka 2 450 kroner.

Gjennomsnittlig lån uten sikkerhet:

  • Effektiv rente 14% – Totalkostnad 37 000 kroner.
  • Månedlig terminbeløp er cirka 2 250 kroner.

Rimelig lån uten sikkerhet:

  • Effektiv rente 9% – Totalkostnad 23 500 kroner.
  • Månedlig terminbeløp er cirka 2 050 kroner.

Som vi ser kan forskjellen på kostnader bli på titusenvis av kroner. Selv de som får relativt dårlige rentetilbud på refinansieringslån vil normalt spare betydelige beløp.

Refinansiering med kort nedbetalingstid

I dette eksempelet skal vi se på hva som skjer med kostnadene når avdragene økes slik at nedbetalingstiden blir merkbart kortere.

  • Gjelden er på 100 000 kroner.
  • Du bruker 2 år på nedbetalingen i stedet for 5 år.

Dette blir de omtrentlige kostnadene dersom du ikke innfrir gjelden med et lån.

Dyrt kredittkort:

  • Effektiv rente 30% – Totalkostnad 30 000 kroner.
  • Månedlig terminbeløp er cirka 5 400 kroner.

Rimelig kredittkort:

  • Effektiv rente 23% – Totalkostnad 23 500 kroner.
  • Månedlig terminbeløp er cirka 5 150 kroner.

Som vi ser vil du spare mellom 40 000 kroner og 50 000 kroner på å betale tilbake gjelden over 2 år i stedet for 5 år, selv om du ikke refinansierer med et lån.

Du sparer selvsagt enda mer på å innfri kredittgjelden med et lån. Slik blir kostnadene med en nedbetalingsplan på 2 år.

Dyrt lån uten sikkerhet:

Effektiv rente 18% – Totalkostnad 18 500 kroner.
Månedlig terminbeløp er cirka 4 950 kroner.

Gjennomsnittlig lån uten sikkerhet:

Effektiv rente 14% – Totalkostnad 14 500 kroner.
Månedlig terminbeløp er cirka 4 750 kroner.

Rimelig lån uten sikkerhet:

Effektiv rente 9% – Totalkostnad 9 500 kroner.
Månedlig terminbeløp er cirka 4 550 kroner.

Å betale raskt ned på gjeld lønner seg alltid. Spørsmålet er om du klarer de månedlige avdragene.

Litt om tallene

Disse to eksemplene viser at det vanligvis er svært mye å spare på en refinansiering når gjelden er fra kredittkort. I realiteten vil ikke våre beregninger nødvendigvis stemme fordi det er mange faktorer med i bildet.

Her er noen viktige poeng:

  • Selv med det dyreste lånet til refinansiering vil du spare en god del.
  • De fleste får bedre rentebetingelser på lån når de refinansierer enn det vi har brukt i eksemplene.
  • Besparelsene vil bli enda større når gjelden er høyere.
  • Er kredittgjelden på for eksempel 200 000 kroner, vil forskjellen på et dyrt kredittkort og et billig lån bli på over 120 000 kroner når nedbetalingstiden er 5 år.

Rentene på et lån til refinansiering

De fleste banker som tilbyr lån uten sikkerhet opererer med en laveste nominell rente på cirka 6% til 7%. De høyeste rentene er gjerne rundt 18% til 19%. Måten de fastsetter ditt rentetilbud når du søker er følgende:

  • Hvis du har høy kredittscore vil du få mer gunstige renter enn en søker som har lav kredittscore.
  • Lånesummen påvirker også hvilke renter banken er villig til å tilby. Et lån på for eksempel 200 000 kroner vil derfor vanligvis ha lavere renter enn et lån på 50 000 kroner, selv om låntakeren er den samme.

Du kan få et visst inntrykk av hva kostnadene på lånet blir ved å se på det renteeksempelet banken oppgir. Husk likevel at eksempelet bare viser et gjennomsnitt av rentene denne bankens kunder har fått på en spesifikk lånesum.

I de fleste tilfeller vil den som refinansierer kredittkortgjelden med et usikret lån spare mange tusen kroner. For at refinansieringen ikke skal lønne seg må du ha svært dårlig kredittscore, du må velge feil bank, og kredittkortet ditt må ha særdeles gode rentebetingelser.

Tre tips om du vil spare mer

  • Hvis du er gift eller samboer med felles økonomi kan dere vurdere å låne til refinansiering sammen. Ulempen er at begge to holdes ansvarlig for tilbakebetalingen av lånet. Fordelene er at sjansene for å få lånet innvilget økes, og i noen tilfeller blir rentebetingelsene bedre. Sjekk hvilke banker som aksepterer at du har medlåntaker på lånet.
  • Et lån uten sikkerhet kan innfris når som helst. Du kan også betale ekstra avdrag når du selv vil. Dette koster ikke noe ekstra. Bruk for muligheten når du har penger til overs. Husk å be banken om å redusere nedbetalingstiden dersom du betaler ekstra avdrag. Jo kortere låneperioden er desto bedre er det for deg økonomisk.
  • Sjekk periodevis mulighetene for å få bedre rentebetingelser på lånet du tok opp for å refinansiere med. Kredittscoren din forbedrer seg sannsynligvis etterhvert, og da blir sjansene gode for at du tilbys lavere renter. Bytt bank når det lønner seg.

Mer info:
https://danskebank.no/privat/laan/boliglaan/opplaaning/refinansiering-hvorfor-hvordan